Livestream: Det årlige personskadeerstatningsrettskurset
JUS tenker også på deg som ønsker å «fjern-delta» på vårt årlige oppdateringskurs i personskadeerstatningsrett. Rigg deg til ved PC'en og følg kurset digitalt og «live». Vel møtt til streaming!
Kursavgift
Medlemmer: 6 750 NOK
Andre: 8 700 NOK
Pris for abonnenter 0 NOK
AJOURFØRINGSKURS
Hva lærer du?
Vi ønsker velkommen til det årlige kurset i personskadeerstatningsrett. Kurset starter med to timers dypdykk i nyere praksis og lovgivning. Deretter går vi i dybden på en rekke ulike temaer.
Hvem passer kurset for?
Advokater, dommere og andre som arbeider med eller er interessert i personskadeerstatningsrett. Saksbehandlere i forsikringsselskaper.
Program / /
Skriv ut| 9:30 | Velkomstkaffe og registrering | |
| 10:00 | Nytt i personskadeerstatningsrett |
advokat Merete Anita Utgård, Gjensidige Forsikring ASA, Oslo advokat Therese Lohne Boehlke, Advokatfirmaet Ness Lundin, Oslo |
| 10:45 | Pause | |
| 11:00 | Foredraget fortsetter | |
| 11:45 | Pause | |
| 12:00 |
Allment akseptert viten og prinsippet om fri bevisvurdering Da Høyesterett i 1998 avsa en av sine første dommer om nakkesleng, ble det uttalt at domstolenes vurdering av årsak og bevis må være basert på «allment akseptert medisinsk viten». Frasen har blitt gjentatt i en rekke senere dommer fra Høyesterett, den har blitt anvendt av lagmannsretter og tingretter over hele landet og er i dag en etablert del av årsaks- og bevislæren i personskadesaker. Samtidig kan det være vanskelig å forene et krav om støtte i allment akseptert medisinsk viten med det prinsippet om fri bevisvurdering som er nedfelt i tvisteloven § 21-2 (1), og som har vært en etablert del av norsk prosessrett i svært lang tid. Er et krav om støtte i allment akseptert medisinsk viten i strid med dette prinsippet? Er det en modifikasjon av prinsippet? Eller kan det sies å være en mer forsiktig anbefaling om hvordan dommerne skal utøve sin frie bevisvurdering? |
Professor Magne Strandberg, Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet, Bergen |
| 12:45 | Lunsj | |
| 13:45 | programpost annonseres senere | |
| 14:30 | Pause | |
| 14:45 | programpost annonseres senere | |
| 16:25 | Takk for i dag |
| 9:30 |
Oppreisningserstatning med hovedvekt på bilansvarssakene - En praktisk tilnærming |
|
| 10:30 | Pause | |
| 10:45 |
Oppreisning for krenkelser av EMK Temaet for foredraget er fysiske og juridiske personers rett til å kreve erstatning for ikke-økonomisk skade (oppreisning) som følge av norske myndigheters brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Både EMK artikkel 13 og artikkel 5 nr. 5 stiller krav til at det i norsk rett må være mulig å få oppreisning ved konvensjonsbrudd. Spørsmålet er hvilke krav som kan utledes av bestemmelsene, og hvordan de kan og bør gjennomføres i norsk erstatningsrett. Problemstillingen aktualiseres av at det i norsk over lengre tid har blitt diskutert om EMK artikkel 13 kan fungere som hjemmel for å tilkjenne oppreisning. Diskusjonen må sees i sammenheng med rettsutviklingen i våre naboland. De øverste domstolene i Sverige, Danmark og Finland har alle tilkjent oppreisning med henvisning til forpliktelsene etter EMK. Samtidig har den norske regjeringen igangsatt et arbeid med å vurdere om det skal vedtas en egen lovbestemmelse om oppreisning for konvensjonsbrudd. Justisdepartementet har mottatt en lovutredning med forslag om at det inntas en egen bestemmelse i skadeserstatningsloven som gir rett til oppreisning for konvensjonsbrudd. |
Stipendiat Ole-Gunnar Nordhus, Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen |
| 11:30 | Pause | |
| 11:45 | Arbeidsulykkebegrepet: forholdet mellom ftrl og yrkesskadeerstatningsloven |
Advokat Marit Asphaug, Landsorganisasjonen Norge (LO juridisk) , Oslo |
| 12:30 | Avsluttende lunsj |
