Livestream: Det årlige personskadeerstatningsrettskurset 2024

Torsdag 14. nov.

9:45	Pålogging
10:00	Nytt i personskadeerstatningsrett advokat Merete Anita Utgård Gjensidige Forsikring ASA, Oslo advokat Therese Lohne Boehlke Advokatfirmaet Ness Lundin, Oslo
10:45	Pause
11:00	Foredraget fortsetter
11:45	Pause
12:00	Allment akseptert viten og prinsippet om fri bevisvurdering Da Høyesterett i 1998 avsa en av sine første dommer om nakkesleng, ble det uttalt at domstolenes vurdering av årsak og bevis må være basert på «allment akseptert medisinsk viten». Frasen har blitt gjentatt i en rekke senere dommer fra Høyesterett, den har blitt anvendt av lagmannsretter og tingretter over hele landet og er i dag en etablert del av årsaks- og bevislæren i personskadesaker. Samtidig kan det være vanskelig å forene et krav om støtte i allment akseptert medisinsk viten med det prinsippet om fri bevisvurdering som er nedfelt i tvisteloven § 21-2 (1), og som har vært en etablert del av norsk prosessrett i svært lang tid. Er et krav om støtte i allment akseptert medisinsk viten i strid med dette prinsippet? Er det en modifikasjon av prinsippet? Eller kan det sies å være en mer forsiktig anbefaling om hvordan dommerne skal utøve sin frie bevisvurdering? Professor Magne Strandberg Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet, Bergen
12:45	Lunsj
13:45	Oppreisningserstatning med hovedvekt på bilansvarssakene - En praktisk tilnærming Advokat Vibeke Meland Advokat Vibeke Meland, Trondheim
14:45	Pause
15:00	Hva er CRPS? Om diagnosens egenart som grunnlag for erstatningsmessig skade. Foredraget tar sikte på å belyse det medisinske fenomenet Complex Regional Pain Syndrom som grunnlag for personskadeerstatning. I første del blir fenomenets medisinske egenart forklart og utdypet av en medisiner med lang fartstid som sakkyndig i norske rettssaler. Deretter vil erfarne advokater på henholdsvis ansvarssiden og skadelidtes side belyse så vel bevismessige spørsmål som juridiske tvilsspørsmål knyttet til diagnosen CRPS som grunnlag å konstatere erstatningsrettslig relevant skade Advokat Maria Kirkeeide Ravnå Helseklage, Norge Overlege, prof. dr.med. Ole-Bjørn Tysnes Haukeland Universitetssykehus, Bergen Advokat Einar Lohne Langseth Advokatfirma DA, Oslo
15:42	Foredraget fortsetter del 2
16:05	Foredraget fortsetter del 3
16:26	Takk for i dag

Fredag 15. nov.

9:30	I hvilken grad kan debitor ensidig bestemme oppgjørstidspunkt ved personskadeoppgjør? I lang tid har det vært uavklart om ansvarssiden kan erlegge erstatningsbeløp for slik å bestemme oppgjørstidspunkt og grensen mellom påført og fremtidig tap. Valg av oppgjørstispunkt har store implikasjoner, idet skadelidte etter omstendighetene kan tjene på å skyve på oppgjørstidspunktet. For ansvarssiden er det oftest fordelaktig å gjøre opp, blant annet fordi skattebelastningen slik blir mindre. Emnet er høyaktuelt i det en sak om spørsmålet relatert til yrkesskadeforsikring står for Høyesterett ( LB 23-026689ASD-BORG/03). Saken er berammet til 5. november, og dermed vil det kanskje (eller kanskje ikke) foreligge dom på tidspunktet for foredraget. Foredraget tilpasses dette og vil uansett omhandle noen spørsmål som ikke avklares av dommen. Foredragsholderen vil undersøke nærmere den pengekravsrettslige og erstatningsrettslige bakgrunnen for spørsmålet og ta stilling til rettsspørsmålene. Professor Bjarte Askeland Handelshøyskolen BI,
10:15	Pause
10:30	Oppreisning for krenkelser av EMK Temaet for foredraget er fysiske og juridiske personers rett til å kreve erstatning for ikke-økonomisk skade (oppreisning) som følge av norske myndigheters brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Både EMK artikkel 13 og artikkel 5 nr. 5 stiller krav til at det i norsk rett må være mulig å få oppreisning ved konvensjonsbrudd. Spørsmålet er hvilke krav som kan utledes av bestemmelsene, og hvordan de kan og bør gjennomføres i norsk erstatningsrett. Problemstillingen aktualiseres av at det i norsk over lengre tid har blitt diskutert om EMK artikkel 13 kan fungere som hjemmel for å tilkjenne oppreisning. Diskusjonen må sees i sammenheng med rettsutviklingen i våre naboland. De øverste domstolene i Sverige, Danmark og Finland har alle tilkjent oppreisning med henvisning til forpliktelsene etter EMK. Samtidig har den norske regjeringen igangsatt et arbeid med å vurdere om det skal vedtas en egen lovbestemmelse om oppreisning for konvensjonsbrudd. Justisdepartementet har mottatt en lovutredning med forslag om at det inntas en egen bestemmelse i skadeserstatningsloven som gir rett til oppreisning for konvensjonsbrudd. Stipendiat Ole-Gunnar Nordhus Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen,
11:15	Pause
11:30	Arbeidsulykkebegrepet: forholdet mellom ftrl og yrkesskadeerstatningsloven Advokat Marit Asphaug Landsorganisasjonen Norge (LO juridisk) , Oslo
12:15	Takk for denne gang